Marius Ruud

Gaming: Bak stengte gutteromsdører

Torsdag 13.45 - 16.15
Gaming er en av de mest utbredte fritidsaktivitetene i Norge, og har de siste årene gjort sitt inntog i samfunnet på flere fronter, gjennom e-sport, gaming i skolen, på fritidsklubber og gamingrom. Barn og unge som isolerer seg gjennom spilling er etter hvert også blitt kjent for mange. Hvilke krav stiller dette til pedagoger og voksne i dag? Hvordan kan hjelpere delta og legge til rette for utvikling og relasjonsetablering på digitale arenaer? Og hvordan kan man opprettholde et konstruktivt syn på gaming når problematiske sider ved dataspill kommer til syne? Gamingkontakten jobber med digital oppfølging av sårbare unge gamere som har falt utenfor skole og sosialliv. Gjennom å bruke ungdommenes spill som miljøterapeutisk arena, jobber Gamingkontakten med styrkebasert tilnærming for å finne veier ut av de unges utenforskap. I foredraget kommer vi innom spørsmålene ovenfor og verktøyene vi bruker for å komme i kontakt med ungdommene.

Fagsmien er både for deg som kan lite og mye om dataspill og gaming fra før.

Jørgen Moland

Risikofylt lek, ansvar og lovverk

Torsdag 15.05 - 16..15
Hvordan etterlevelse av barnekonvensjonen og norsk lovverk kan gi mestrende og robuste barn
Hva om det blir hyggeligere, tryggere og mer i samsvar på lovverket om vi gir de vi har ansvar for reel medbestemmelse og handlingsrom?

Barnekonvensjonen art. 3 og art. 12, Grunnloven § 104 og opplæringsloven § 10-1 og § 10-2 gir alle barn en rett til å bli hørt i saker som vedrører dem og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. I denne workshop’n skal vi jobbe faglig og praktisk med hvordan en nysgjerrige og inkluderende tilnærmingen hos den voksne også treffer på lovverk og rettspraksis som omhandler ansvar ved «Risikofylte aktiviteter» som friluftsliv og frilek. Dersom vi spør, lytter og anerkjenner de vi har ansvar for, oppfyller vi da vår opplysningsplikt samtidig som vi gjør det mulig for deltakerne å oppfylle sin aktsomhetsplikt (Produktkontrolloven og internkontrollforskriften)? Gir det mening å snakke om «riskofellesskap» og opplevelsen av medansvar som en vei til opplevelse av mestring, resiliens og sikker ferdsel i natur og kultur?

Tone Rabben Hølland

Hele barnet - hele dagen

Fredag 13.30 - 15.15
Grannes skole og Trygg av natur har samarbeidet siden 2023. Vi har vært sammen om personaldager, foreldremøte, startet Naturskoler og hatt ansatte på etterutdanning. Denne høsten inkluderer vi kompetanseheving for hele SFO-personalet i satsingen, med ønske om å bygge en sterkere felles forståelse og en skolekultur hvor både barn og voksne opplever mer tillit, medbestemmelse, handlingsrom og tilhørighet. Hvordan kan Trygg av naturs helhetlige tilnærming bidra i skolens arbeid for å tenke hele barnet – hele dagen?

Velkommen til erfaringsdeling og bålprat!

Tone Rabben Hølland, rektor ved Grannes skole og styremedlem Takle
Aud Iren Løyning, avdelingsleder SFO ved Grannes skole
Hege June Forus, lærer Grannes skole
Svanaug Lunde, Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger
Bodil Bay Schultz, Trygg av natur

av Trygg av natur
med Amie Helstad & Theodora Bjørling

Nysgjerrig på hvordan en dag på Naturskolen arter seg?

Torsdag 13.45 - 16.15.

Bli med som deltager og se hva som skjer.

Trygg av natur sin naturskole er et slags kurs for barn og ungdom som av en eller annen grunn ikke trives eller mestrer hverdagen slik de skulle ønske.
I løpet av 12 uker, en dag i uken, benytter vi nær natur som arena for å kunne jobbe med Trygg av Natur sin mestrings-metodikk.
Elevene får mulighet til å utforske hva som gjør dem glad og hvordan få mer av dette i hverdagen.. Vi spør, lytter og anerkjenner og hjelper elevene med å oppleve en positiv responsforventning, økt selvfølelse og en følelse av verdi. Vi legger til rette for at elevene skal oppleve medbestemmelse, handlingsrom, tillit og tilhørighet - fire viktige faktorer for et mestrende liv. Naturskolen er et frivillig tilbud som er en forutsetning for virkning og for at elevene skal kunne oppleve ro og et lavere stressnivå.

I denne workshoppen skal dere være med som deltakere/elever på en «vanlig dag på Naturskolen». Vi skal være ute og lage lunsj sammen på bål. Vi starter alltid med å ha en kort intro - hva heter vi, hva gjør oss glad, hva vil vi få til, hvilke hensyn bør taes, hva kan skje og hvordan skal vi unngå at ting skjer. Vi formidler og snakker sammen underveis om hvordan vi bruker metodikken i praksis og hvilke faktorer som er viktig for å oppnå ønsket effekt.

Andreas Arnø
og
Maren Lindheim

Sansualisering

Torsdag 13.45-14.55.

Du har kanskje hørt om idrettsutøvere og scenekunstnere som bruker visualisering som en del av mentaltrening og forberedelser til jobben de skal gjøre? Ordet visualisering viser på en måte til noe du ser, og dekker ikke alle sansene. De som er gode på visualisering nøyer seg ikke bare med det de ser, de legger også merke til hva de hører, kjenner, lukter og smaker, med andre ord de legger merke til alle sansene. Derfor tenker vi at ikke visualisering dekkende nok, og sansualisering passer bedre.

Workshopen om sansualisering vil handle om dette, men også hvordan du kan bruke sansebevissthet til å få kontakt med følelsene dine og til å få motivasjon til å sette handling mot noe du ønsker deg.

Hvordan helsefremmende kommunikasjon og samhandling kan virke i klasserommet

Fredag 13.30 - 15.15
Med innføring av det tverrfaglige tema folkehelse og livsmestring, fokus på elevenes medvirkning og et ønske om at barn og unge skal oppleve lyst og mestring i skolehverdagen, har jeg i flere år jobbet for at dette skal gjennomsyre møte med elevene i grunnskolen og nå i Vidergående skole.

Med et mål om at eleven skal oppleve handlingsrom, medbestemmelse, tillit og tilhørighet gjennom å spørre, lytte og anerkjenne har jeg gjort meg gode erfaringer med helsefremmende kommunikasjon fra klasserommet. Balansen mellom egen praksis som lærer og elevens ønske om givende og spennende undervisning har vært en rød tråd.

De fleste anerkjenner at barn og unge som deltar i uteskole opplever gevinster både faglig og psykososialt. I denne fagsmia skal vi jobbe med hvordan det er mulig å få til samme deltakelse og mestring i klasserommet. Bli med å bli kjent med hva vi har erfart at skal til!

Anders Pedersen

Gunnar Jacobsen

"Jeg ser deg”. Hvordan relasjonskompetanse fremmer læring, mestring og trivsel

Fredag 13.30 - 15.15
Denne fagsmia handler om hvordan du som underviser kan fremme læring ved å bygge gode relasjoner med elevene. Det er gjennom relasjonsarbeid man kan oppnå psykologisk trygghet som er en forutsetning for at lærerens faglige styrke og pedagogiske evner kan utnyttes til fulle. Alle setter pris på å bli sett, føle seg kompetent og verdifull. Mestringsopplevelser er oppbyggende, og en forutsetning for at elever skal våge å lære. Den gode relasjonen kan utgjøre forskjellen på om eleven opplever mestring i faget eller ikke. Skal man lykkes som lærer er man avhengig av gode relasjoner, det er der nøkkelen inn til elevenes læring er. I 2024 ga Gunnar Jacobsen ut boken «Jeg ser deg. Hvordan relasjonskompetanse fremmer læring mestring og trivsel». Det er denne nøkkelen Gunnar vil formidle i sin fagsmie.

Undervisningsdel + SFO = Skolelyst

Torsdag 13.45-14.55
Hvordan kan godt samarbeid mellom undervisningsdel og SFO skape helhet, sammenheng og økt skolelyst for barna? I denne fagsmia ser vi nærmere på hvordan fysisk miljø, relasjoner og felles praksis kan bidra til at barn opplever flyt, mestring og mening – gjennom hele dagen.

Med utgangspunkt fra over 350 SFO/AKS-besøk som Terje har gjort siden 2018 tar han deltakerne med på en engasjerende kombinasjon av fortellinger, teori og praksis. Dette blir en faglig reise for deg som vil styrke broene mellom SFO og undervisning, til beste for barns trivsel og utvikling.

Terje Wiik

Silje Steinardotter Hasle og Lise K. Raffelsen Hope, begge fra Barneombudet tilbyr to ulike fagsmier på årets konferanse:

Silje Steinardotter Hasle

Barnets beste

Torsdag 13.45-14.55
Hvordan kan vi sikre at barnets beste faktisk er et grunnleggende hensyn i skolen? Og hvorfor er det viktig? Barnekonvensjonen og Grunnloven fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. På denne måten kan vi sikre at skoler og tjenester rundt barn ivaretar barns helhetlige behov og rettigheter, og at barnet får en best mulig utvikling. Likevel viser historien at vi ofte glemmer å hensynta barnets beste, at barnets beste må vike i de harde prioriteringene – eller at vi rett og slett tar for gitt at vi vet hva som er barnets beste. Resultatet kan bli at barnet møter en skole de ikke passer inn, ikke mestrer og i verste fall – ikke klarer å være. Men hva ligger egentlig i kravet til å vurdere barnets beste? Og hvordan kan vi ivareta det i hverdagen, midt oppi alt annet vi skal gjøre? På denne smien lærer du om hvordan du kan vurdere barnets beste i arbeidet med å skape skolenærvær og skolelyst.

Lise K. Raffelsen Hope

Barns rett til å bli hørt

Torsdag 15.05 - 16.15
Deltagelse i eget liv er et grunnleggende menneskelig behov – og derfor også en menneskerettighet. I denne fagsmia ser Silje Steinardotter Hasle og Lise K. Raffelsen Hope fra Barneombudet nærmere på barns rett til medvirkning på systemnivå. Barn lærer og utvikler seg gjennom medvirkning, og deltagelse i skolen bidrar til økt læringsutbytte, mestring, eierskap og motivasjon. Barns synpunkter er dessuten helt nødvendige for å vite hvordan skolen som system kan ivareta barns behov. Selv om barns medvirkning er et viktig prinsipp i både Grunnlov, barnekonvensjon, Opplæringslov og læreplanverket, blir barn ofte ikke hørt i utviklingen av skolen. I denne smien utforsker vi hvordan ledere og ansatte i skolen og tjenestene rundt, kan sikre barns medvirkning i arbeidet med skolelyst og skolenærvær

Andreas Dyre-Hansen

Tina Nordbotten Olsen

Lekende lett skolestart – Når svaret er lek

Fredag 13.30 - 15.15
Det er innført to ekstra skoleår i løpet av grunnskolen og likevel gjenspeiles ikke det i de faglige resultatene. Evalueringen av seksårsreformen viser at den frie leken er forbeholdt friminuttene og at det faglige trykket starter tidlig i 1. klasse. Samtidig er det en bekymringsfull utvikling i skolen og samfunnet generelt, med økende skolefravær, økende mobbetall, økende grad av vold og trusler, flere som har behov for særskilte tiltak i skolen og økte psykiske helseplager. Den frie leken har også forsvunnet gradvis fra fritiden til barn. Kan mer lek være svaret på en del av utfordringene vi ser i skolen og samfunnet i dag? I Tønsberg kommune er halvparten av undervisningstiden på 1. trinn satt av til fri lek og politikerne har vedtatt at det skal settes av tid til lek i skoletiden til og med 4. klasse.

Andreas Dyre-Hansen
Lekende lett rektor på Byskogen skole. Byskogen skole er Tønsberg kommunes eneste 1-10 skole med 554 elever. Skolen har en forsterket avdeling og mottaksklasse (NOVA). Andreas har jobbet med hele personalet i prosjektet slik at leken skal få plass på alle trinn.

Tina Nordbotten Olsen
Psykologspesialist i PP-tjenesten i Tønsberg kommune. Leder av prosjektet «Lekende lett skolestart.»

Camerata Laranjeiras Norge

Torsdag 13.45-16.15
Bli med på en workshop med et orkester!
Hvordan kan man skape samhold og trygghet gjennom musikk? I denne fagsmia skal vi få være flue på veggen mens ungdomsorkesteret øver. Hvordan får man 15 ungdommer med helt forskjellig bakgrunn og forutsetninger til å spille sammen på et høyt nivå uten at de opplever stress og prestasjonsangst? Kan man nå et skyhøyt nivå selv om man har det nesten bare gøy? Oslo Strings er instruktører, sammen med ungdommen selv, dette blir en stund med fengende musikk og gode utfordringer.

Kaja Fjellberg Pettersen- musiker
Ragnhild Lien- musiker
Lise Sørensen- musiker

Camerata Laranjeiras Brasil

Fredag 13.30 - 15.15
Strykekvartetten Oslo Strings har siden 2013 jobbet med musikkundervisning forl barn og unge i Brasil gjennom orkesteret Camerata Laranjeiras. Orkesteret ble startet med mål om å utvikle musikkinteressert ungdom til trygge selvstendige individer som har det som skal til for å komme inn i høyere utdanning, dette ved hjelp av Camerata Laranjeiras-metoden. I Rio samlet de ungdommer fra hele byen, flesteparten fra de belastede strøkene i favelaene. Resultatene i Brasil har vært fantastiske, og hittil har 100% kommet inn i høyere utdanning.

Medlemmene i Oslo Strings vil fortelle litt om hva det er som gjør dette orkesteret så spesielt, og hvorfor medlemmene opplever at orkesteret har blitt en familie som tar vare på hverandre også utenfor det som handler om musikk. Kanskje får vi også noen musikkinnslag?

Kaja Fjellberg Pettersen- musiker
Ragnhild Lien- musiker
Lise Sørensen- musiker

Marte Stina Olsen

Hvordan kan EQ hjelpe i dialog med barn?

Fredag 13.30 - 15.15
EQ- en styrke i møte med barn

Emosjonell Intelligens gir oss evne til å gjenkjenne og tåle barnas reaksjoner.

Hvordan snakker vi egentlig med barn om vegring? Hva er EQ og hvorfor virker det? Når vi møter hverandre med undring, personlig ansvar og et ikke-dømmende menneskesyn åpner det seg muligheter. Følelser kommer lett i veien, fremfor å fungere som et godt kompass i magen. Trigger vi barn med store følelser de ikke kan håndtere, kan vi bidra til eskalering heller enn dialog. Når vi kjenner igjen følelser i oss selv og kan håndtere disse, er vi mer autentiske. Barn som føler seg forstått og har et språk for følelser, blir mer robuste og vet mer om hva de trenger.

Denne fagsmia ledes av Marte Stina Olsen, EQ-terapeut og lærer ved EQ Institute. Hun brenner for at mennesker tar mer personlig ansvar og møter seg selv og dermed andre med undring og forståelse.

FAGSMIER Torsdag og Fredag