Marius Ruud

Gaming: Bak stengte gutteromsdører

Gaming er en av de mest utbredte fritidsaktivitetene i Norge, og har de siste årene gjort sitt inntog i samfunnet på flere fronter, gjennom e-sport, gaming i skolen, på fritidsklubber og gamingrom. Barn og unge som isolerer seg gjennom spilling er etter hvert også blitt kjent for mange. Hvilke krav stiller dette til pedagoger og voksne i dag? Hvordan kan hjelpere delta og legge til rette for utvikling og relasjonsetablering på digitale arenaer? Og hvordan kan man opprettholde et konstruktivt syn på gaming når problematiske sider ved dataspill kommer til syne? Gamingkontakten jobber med digital oppfølging av sårbare unge gamere som har falt utenfor skole og sosialliv. Gjennom å bruke ungdommenes spill som miljøterapeutisk arena, jobber Gamingkontakten med styrkebasert tilnærming for å finne veier ut av de unges utenforskap. I foredraget kommer vi innom spørsmålene ovenfor og verktøyene vi bruker for å komme i kontakt med ungdommene.

Fagsmien er både for deg som kan lite og mye om dataspill og gaming fra før.

Simen Skogli

–Vi har ikke lært noe på skolen idag.

Skrive, lese, regne eller tegne, er nok andre populære svar rundt middagsbordene, på spørsmålet om hva du har lært på skolen idag.

På denne workshopen vil du få kjennskap til, og prøve, hvis du har lyst, de magiske lærebrillene. Med disse kan du se hva barna lærer, men som de neppe er bevisst og sjelden forteller om til nysgjerrige foreldre. -Idag har jeg lært at jeg slipper å få kjeft foran vennene mine, hvis jeg klarer å sitte stille så lenge som læreren vil at jeg skal sitte stille, eller at jeg får bedre karakter hvis jeg bruker linjal og ikke løper i gangen.

Workshopen blir en kombinasjon av forelesning og samtale, teori og praksis blandet med erfaringer og kunnskap på tvers av fagfelt. Gir det mening? Bli med hvis du har lyst!

Jørgen Moland

Risikofylt lek?

Hvordan etterlevelse av barnekonvensjonen og norsk lovverk kan gi mestrende og robuste barn (Jørgen Moland m.fl)

Hva om det blir hyggeligere, tryggere og mer i samsvar på lovverket om vi gir de vi har ansvar for reel medbestemmelse og handlingsrom?

Barnekonvensjonen art. 3 og art. 12, Grunnloven § 104 og opplæringsloven § 10-1 og § 10-2 gir alle barn en rett til å bli hørt i saker som vedrører dem og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. I denne workshop’n skal vi jobbe faglig og praktisk med hvordan en nysgjerrige og inkluderende tilnærmingen hos den voksne også treffer på lovverk og rettspraksis som omhandler ansvar ved «Risikofylte aktiviteter» som friluftsliv og frilek. Dersom vi spør, lytter og anerkjenner de vi har ansvar for, oppfyller vi da vår opplysningsplikt samtidig som vi gjør det mulig for deltakerne å oppfylle sin aktsomhetsplikt (Produktkontrolloven og internkontrollforskriften)? Gir det mening å snakke om «riskofellesskap» og opplevelsen av medansvar som en vei til opplevelse av mestring, resiliens og sikker ferdsel i natur og kultur?

Tone Rabben Hølland
Aud Iren Løyning
Hege June Forus
Svanaug Lunde
Bodil Bay Schultz

Hele barnet - hele dagen

Grannes skole og Trygg av natur har samarbeidet siden 2023. Vi har vært sammen om personaldager, foreldremøte, startet Naturskoler og hatt ansatte på etterutdanning. Denne høsten inkluderer vi kompetanseheving for hele SFO-personalet i satsingen, med ønske om å bygge en sterkere felles forståelse og en skolekultur hvor både barn og voksne opplever mer tillit, medbestemmelse, handlingsrom og tilhørighet. Hvordan kan Trygg av naturs helhetlige tilnærming bidra i skolens arbeid for å tenke hele barnet – hele dagen?

Velkommen til erfaringsdeling og bålprat!

Tone Rabben Hølland, rektor ved Grannes skole og styremedlem Takle
Aud Iren Løyning, avdelingsleder SFO ved Grannes skole
Hege June Forus, lærer Grannes skole
Svanaug Lunde, Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger
Bodil Bay Schultz, Trygg av natur

av Trygg av natur
med bla: Amie Helstad

Nysgjerrig på hvordan en dag på Naturskolen arter seg?

Bli med som deltager å se hva som skjer.

Naturskolen er TAN sitt hovedprosjekt og er et slags kurs for barn og ungdom som av en eller annen grunn ikke trives eller mestrer hverdagen slik de skulle ønske.
I løpet av 12 uker, en dag i uken, benytter vi nær natur som arena for å kunne jobbe med Trygg av Natur sin mestrings-metodikk.
Elevene får mulighet til å utforske hva som gjør dem glad og hvordan få mer av dette i hverdagen.
Vi spør, lytter og anerkjenner og hjelper elevene med å oppleve en positiv responsforventning, økt selvfølelse og en følelse av verdi.
Vi legger til rette for at elevene skal oppleve medbestemmelse, handlingsrom, tillit og tilhørighet - fire viktige faktorer for et mestrende liv.
Naturskolen er et frivillig tilbud som er en forutsetning for virkning og for at elevene skal kunne oppleve ro og et lavere stressnivå.

I denne workshoppen skal dere være med som deltakere/elever på en «vanlig dag på Naturskolen». Vi skal være ute og lage lunsj sammen på bål.

Vi starter alltid med å ha en kort intro - hva heter vi, hva gjør oss glad, hva vil vi få til, hvilke hensyn bør taes, hva kan skje og hvordan skal vi unngå at ting skjer.

Vi forklarer underveis og det er åpent for spørsmål og samtaler rundt hvordan vi bruker metodikken i praksis og hvilke faktorer som er viktig for å oppnå ønsket effekt.

Stikkord for denne workshoppen er:
- Gruppe sammensetning
- Prosessen gjennom 12 turer
- Risiko/ansvar
- Hvorfor frivillig
- Hva er helsefremmende kommunikasjon
- Hvordan gjennomføre uten bruk av regler
- Effekt og adferdsendring

Andreas Arnø
og
Maren Lindheim

Sansualisering

Du har kanskje hørt om idrettsutøvere og scenekunstnere som bruker visualisering som en del av mentaltrening og forberedelser til jobben de skal gjøre? Ordet visualisering viser på en måte til noe du ser, og dekker ikke alle sansene. De som er gode på visualisering nøyer seg ikke bare med det de ser, de legger også merke til hva de hører, kjenner, lukter og smaker, med andre ord de legger merke til alle sansene. Derfor tenker vi at ikke visualisering dekkende nok, og sansualisering passer bedre.

Workshopen om sansualisering vil handle om dette, men også hvordan du kan bruke sansebevissthet til å få kontakt med følelsene dine og til å få motivasjon til å sette handling mot noe du ønsker deg.

Anders Pedersen

Hvordan helsefremmende kommunikasjon og samhandling kan virke i klasserommet

Med innføring av det tverrfaglige tema folkehelse og livsmestring, fokus på elevenes medvirkning og et ønske om at barn og unge skal oppleve lyst og mestring i skolehverdagen, har vi i flere år jobbet for at dette skal gjennomsyre møte med elevene.
Med et mål om at eleven skal oppleve handlingsrom, medbestemmelse, tillit og tilhørighet gjennom å spørre, lytte og anerkjenne har vi gjort oss gode erfaringer med helsefremmende kommunikasjon fra klasserommet.
Balansen mellom egen praksis som lærer og elevens ønske om givende og spennende undervisning har vært en rød tråd.
Emma skrev sin master om «mestringsforventning i naturfag» med observasjoner og intervjuer fra klasserommet til Anders. Sammen skal vi snakket om intensjonen og praksisen fra klasserommet, belyst med observasjoner og elevenes egne tanker.
De fleste anerkjenner at barn og unge som deltar i uteskole opplever gevinster både faglig og psykososialt. I denne workshop’n skal vi jobbe med hvordan det er mulig å få til samme deltakelse og mestring i klasserommet. Bli med å bli kjent med hva vi har erfart at skal til».

Gunnar Jacobsen

"Jeg ser deg”. Hvordan relasjonskompetanse fremmer læring, mestring og trivsel

Denne fagsmia handler om hvordan du som underviser kan fremme læring ved å bygge gode relasjoner med elevene. Det er gjennom relasjonsarbeid man kan oppnå psykologisk trygghet som er en forutsetning for at lærerens faglige styrke og pedagogiske evner kan utnyttes til fulle. Alle setter pris på å bli sett, føle seg kompetent og verdifull. Mestringsopplevelser er oppbyggende, og en forutsetning for at elever skal våge å lære. Den gode relasjonen kan utgjøre forskjellen på om eleven opplever mestring i faget eller ikke. Skal man lykkes som lærer er man avhengig av gode relasjoner, det er der nøkkelen inn til elevenes læring er. I 2024 ga Gunnar Jacobsen ut boken «Jeg ser deg. Hvordan relasjonskompetanse fremmer læring mestring og trivsel». Det er denne nøkkelen Gunnar vil formidle i sin fagsmie.

Terje Wiik

Silje Steinardotter Hasle

Lise K. Raffelsen Hope

Undervisningsdel + SFO = Skolelyst

Hvordan kan godt samarbeid mellom undervisningsdel og SFO skape helhet, sammenheng og økt skolelyst for barna? I denne fagsmia ser vi nærmere på hvordan fysisk miljø, relasjoner og felles praksis kan bidra til at barn opplever flyt, mestring og mening – gjennom hele dagen.

Med utgangspunkt fra over 350 SFO/AKS-besøk som Terje har gjort siden 2018 tar han deltakerne med på en engasjerende kombinasjon av fortellinger, teori og praksis. Dette blir en faglig reise for deg som vil styrke broene mellom SFO og undervisning, til beste for barns trivsel og utvikling.

Silje Steinardotter Hasle og Lise K. Raffelsen Hope, begge fra Barneombudet tilbyr to ulike fagsmier på årets konferanse:

Barnets beste-vurdering - som verktøy for motivasjon og utvikling

Hvordan kan vi sikre at barnets beste faktisk er et grunnleggende hensyn i skolen? Og hvorfor er det viktig? Barnekonvensjonen og Grunnloven fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. På denne måten kan vi sikre at skoler og tjenester rundt barn ivaretar barns helhetlige behov og rettigheter, og at barnet får en best mulig utvikling. Likevel viser historien at vi ofte glemmer å hensynta barnets beste, at barnets beste må vike i de harde prioriteringene – eller at vi rett og slett tar for gitt at vi vet hva som er barnets beste. Resultatet kan bli at barnet møter en skole de ikke passer inn, ikke mestrer og i verste fall – ikke klarer å være. Men hva ligger egentlig i kravet til å vurdere barnets beste? Og hvordan kan vi ivareta det i hverdagen, midt oppi alt annet vi skal gjøre? På denne smien lærer du om hva som ligger i kravet om barnets beste og hvordan det kan være et nyttig verktøy i arbeidet ditt.

Barns rett til å bli hørt

Deltagelse i eget liv er et grunnleggende menneskelig behov – og derfor også en menneskerettighet. I denne fagsmia ser Silje Steinardotter Hasle og Lise K. Raffelsen Hope fra Barneombudet nærmere på barns rett til medvirkning. Barn lærer og utvikler seg gjennom medvirkning, og deltagelse i skolen bidrar til økt læringsutbytte, mestring, eierskap og motivasjon. Selv om barns medvirkning er et viktig prinsipp i både Grunnlov, barnekonvensjon, Opplæringslov og læreplanverket . blir det ofte ikke gjennomført i praksis. I en hektisk hverdag med mange elever, kan det virke umulig for den enkelte ansatte i skolen og se hvert enkelt barn. I denne smien utforsker vi hvordan vi kan bygge gode systemer for barns medvirkning i arbeidet med inkluderende og tilpasset opplæring. Hvordan kan ansatte i skole og PP-tjeneste sikre barns rett til å bli hørt og hvilke systemer må på plass?

FAGSMIER Torsdag og Fredag